Dette innlegget var så klokt at eg stal det, men det er eigentlig skrive av
Alvhild Hedstein, og blei publisert på sidene til
svanemerket 14. juni.
Den aktuelle saka var at Roar Flåthen, leiar i LO (for dykk som ikkje følgde med i samfunnsfag på skolen: dette er paraplyorganisasjonen til alle fagorganiserte arbeidarar i dei fleste yrke i Noreg) sa noko veldig dumt om at det blir for dyrt å kutte to tredelar av Noregs klimautslepp heime, sia det kan ramme norsk industri. Dette er teit på fleire nivå, og eg skal nemne eit par før eg slepp dykk laus på Hedsteins kloke ord:
Nivå ein: Det solidariske nivået. For ein arbeidarorganisasjon, der nettopp solidaritet er eit slagord, blir det heilt vanvittig å skulle legge våre "industrihindringar" over på skuldrane til fattigare land, med ein enda svakare industri og med større behov for å få utvikla ein. Dette er det ein kallar USOLIDARISK.
Nivå to: Framtidsnivået. Viss norsk industri skal få kose seg vidare, dampande på sin CO2-sigar som bestemora i heksene og med NOX-fjertar og metanfisar fykande til alle kantar, så vil nettopp desse andre landa totalt ha akterutseglt oss om femti år. Da kan Roar Flåthen sitte der og fise til lyden av arbeidsløyse, kapitalflukt og internasjonalt stigma.
Nivå tre: heilt-urimelig-nivået. Da eg budde i Noregs hovudstad ei tid tilbake, hadde millionbyen enno ikkje innført kjeldesortering. Mens Lenvik kommune i Troms, med 11 000 innbyggarar, hadde hatt eit tre-slags-sorteringssystem i nesten ti år, hadde Oslo kommune knapt begynt å planlegge. Korfor? Fordi det ville ta så lang tid å innføre.
... da er det best å begynne tidlig, da, skjønner du. Jo fortare, jo heller!
OK, no skal eg slutte å skjelle. Her kjem hovudsaka.
LO møter motbør når de nå går bort fra klimaforliket. De mener slaget om klodens klima ikke står her på hjemmebane, men må vinnes i skoger og fabrikker langt borte.
Både statsminister, miljøminister og andre politikere uttrykker uenighet med LO, men har i realiteten selv spilt ballen inn i Flåthens hjørne: Regjeringens kongstanke på klimafronten er å redde regnskog i Brasil. Å bevare regnskog er viktig både i forhold til klimaet, artsmangfoldet og rettighetene til dem som bor der - men vektleggingen av regnskog gjør klimakampen til noe som foregår langt borte, i andre himmelhjørner, og uansett er noe rike Norge kan betale seg ut av.
Dette gjør klimakampen til et finansielt anliggende, og noe rikspolitikerne driver med. Norske forbrukere og norske næringsaktører blir verken lokket eller truet til å ta bedre miljøvalg. Vi blir passivisert, kampen foregår tilsynelatende ikke på vår arena.
Jeg mener norske politikere - og fagforeninger - burde legge an en bredere front i klimasaken. Det er ikke bare ute kampen står: Store deler av CO2-utslippene er direkte forbundet med produksjon og forbruk. Vår moderne, shopping-drevne økonomi skaper miljøproblemer. Produsentene driver rovdrift på naturressursene, fabrikkene forurenser lokalmiljøet sitt, produktene inneholder kjemikalier som kan true både forbrukeren og naturen, varene fraktes verden rundt, og vi skaper enorme mengder avfall.
Alle faser av et produkts produksjonsprosess påvirker utviklingen av klimaet - og derfor ligger løsningen også her: Forbruk og produksjon må i framtida belaste klimaet mye mindre enn i dag. Derfor må forbrukere og produsenter aktiviseres, gjøres ansvarlige for sine handlinger. Klimakampen står ikke bare under eviggrønne trekroner i Amazonas - vi kjemper den selv, hver eneste dag, i dagligvarebutikken og parfymeriet og bilforhandleren og reisebyrået.
De store, overordnede grepene i klimasaken må politikerne ta - og her får vi bruke stemmeseddelen så godt vi kan. Men alle de små hverdagsvalgene har faktisk stor betydning, og utgjør en utemmet ressurs i klimasaken. Både fordi et mer miljøtilpassa forbruk sprer miljøgevinster i hele verdikjeden, og fordi forbrukerne kan kjenne at de bidrar og at det de gjør betyr noe. Det er viktig for både forståelsen og engasjementet i forhold til klimaet.
Så min hilsen til Flåthen er at han tar feil, men ikke mer feil enn regjeringen. Klimakampen er også en hjemmekamp.
