torsdag 17. februar 2011

Robin Hood rir igjen

   Åh, det er deilig når fine bevegelsar får fine tankar. :) Her er ein fin video frå den fine britiske Robin Hood Tax-rørsla. Kva vil dei? Dei fekk denne fine idéen:
   Sia finanskrisa kosta så sjukt masse... Og sia det var folk flest som måtte betale for dette... Og sia det faktisk ser ut til at finansnæringa framleis har ein masse pengar... Og sia det med all respekt å melde ser ut til å vere andre saker enn finansnæringas allereie feite bankkontoar som fortener pengane meir... Korfor ikkje ta noen prosentar frå dei rike og gi til dei fattige?
   Dei har ei fin nasjonalarv av og til, desse britane.


Bill Nighy er ikkje fin. Han er berre veldig, veldig tøff og kul.

Robin Hood, derimot er ganske fin. Både her:

 ... og her...


... og... her...




Gå til http://robinhoodtax.org/ og bli glad!

Ja til ein hyggelig, men bestemt revolusjon frå grasrota!

onsdag 16. februar 2011

Tevatn

   Te har ingen sterke biverknadar. Dette veit vi sikkert, for eg har ikkje registrert merkelig oppførsel frå kroppen min si side dei siste åra, og eg drikk så mykje te at eg sikkert aleine held økonomien i eit mellomstort distrikt i søraust-Asia i sving.
   Men koking av tevatn har så klart biverknadar: Auka strømprisar, ørkenspreiing, havstiging, osv.
   Derfor ser eg med glede at Grønn hverdag har brukt sine fortreffelige menneske til å finne ut korleis ein kan bruke minst mulig strøm til å koke vatn.
   ... vel, det aller minst strømkrevjande ville vel vore å koke tevatnet på vedomnen. Det kan vi komme tilbake til seinare - kven veit, kanskje testar eg det.
   Resultatet Grønn hverdags tapre riddarar kom fram til var iallfall at det passande nok er vasskokaren som er best til å koke vatn. På ein tett andreplass kom induksjonsomnen, mens ei vanlig kokeplate brukte nesten like mykje strøm som desse to til saman. Mikrobølgjeomn is five is right out.
   Å koke ein liter vatn krev med Grønn hverdags vasskokar 0,111 kWh. Det er like mykje energi som det er i eit typisk glas raudvin.
   (fornuftig resonnement manglar)
   Og sia eg ikkje drikk, kan eg altså halde fram med å drikke så masse te eg vil. Heilt til eg blir eit hundre år gammalt medisinsk mirakel, levande balsamert frå innsida av koffein og tannin.


Ingrid som nittiåring - framleis hard på tekoppen

http://www.gronnhverdag.no/Groenn-Hverdags-blogg/Mikromiljoevern-1-Slik-koker-du-vann?utm_source=newsletter_81&utm_medium=email&utm_campaign=Mikromiljøvern: Slik koker du vann

fredag 11. februar 2011

Bagasjeband

   Flytrafikken er ei uendelig kjelde til irritasjon. Når du skal inn på flyet må du først inn på flyplassen, som ofte er ei kokande heksegryte av ryggsekkar og klissete ungar som klissar på golvet så skosolane dine blir seige mens foreldra deira står med høgraude kinn og prøver å finne ut kor, kor dei la reservasjonskoden mens dei prøver å sjekke inn på akkurat den innsjekkingsautomaten som du sjølv hadde tenkt å ta, fordi han er den einaste som ikkje er i ustand. Kofferten skal vere veigd og ryggsekken skal snørast saman enda meir omsynslaust og inhumant enn ein ville gjort med ein sinnssyk i tvangstrøye på 1920-talet. Og når bagasjen så har reist sin veg gjennom eit svart forheng, på ein skrekkens veg der han vil bli handtert av menn som kastar gitarkasser mellom seg (er dei dumme? Trur dei gitarkassa er tom?) skal ein sjølv gjennom terrorens ektefødde barn: Mistenksamheitsmaskineriet kjent som "sikkerheitskontroll."
  Verdsfredsdeprimert interludium: Eg er takknemlig for at ingen hittil har sprengt meg med tannkremen sin, det er ikkje det. Men sikkerheitskontrollen er likevel det mest deprimerande punktet ved flyreisa. Ein innser kor djupt problema stikk når alt dette er nødvendig. Kor i alle dagar skal ein begynne for å fikse verda når alt er så rotet at fireåringar må skannast fordi dei kan ha bomber på seg? Folk som ønskjer seg fred i verda i julegåve frå Gud til jul har vald ein minst like fornuftig strategi som alle andre. Jepp, eg ønskjer meg julegåve frå Gud. Og eg er førebudd på å måtte vere sjukt tålmodig.
  I alle fall! Når ein har vakla inn i neste flyplass med blodpropp i beina, øresus, sikkel i munnvikene og salt i augekrokane etter å ha sove på skrå i setet, ventar det siste irritasjonsmomentet.
  Og denne tingen irriterer meg faktisk grenselaust! Alle andre problem ved flyreisa er heilt forståelige og kan unnskyldast, fordi sånn må det faktisk vere. Ungar klisjar på golvet, folk rotar og blir stressa, flyet er trangt. Sånn er det berre. Men korfor kan ikkje folk oppføre seg rasjonelt ved bagasjeutleveringsbandet?
   Unge som gamle, kvinner som menn, alle trykkar seg opptil dei svarte plastfoldane som slangar seg dovent rundt og rundt med bagasje på ryggen. Så tett dei kan. For elles rekk dei jo ikkje fram til koffertane sine! Og bak dei står hundre passasjerar til og trykkar, slik at når noen har fått tak i kofferten sin, er dei fanga der inne ved bagasjebandet. Dei som har fått bagasjen sin, kjem seg ikkje unna med han, og dei som ventar på bagasjen sin må sjå han passere på bandet; dei når ikkje fram til han, for den vesle meteren mellom han og dei er sperra av ein sveitt fyr med koffert som febrilsk prøver å moke seg veg ut til bussen som skal gå om tre minutt.
   Det er eit matematisk faktum som alle nordmenn skal ha lært på skolen at jo større ein ring er, jo større omkrins har han. Dette er elementært. Viss folk står heilt inntil bagasjebandet, blir det plass til hundre menneske. Viss alle tar to steg bakover (som for eksempel til bak den gule linja på golvet. Skal tru korfor den er der?) så blir det god plass til to hundre.
    Hugs på dette neste gong du er på ein flyplass! Viss berre éin person seier dette høgt, sparer alle ved bandet noen minutt og ein masse stresshormon.

mandag 7. februar 2011

Natalie Jeremijenko - eg elskar deg

På nettstaden http://www.ted.com/, med slagordet "Ideas worth spreading" kan ein sjå kloke folk halde lure talar, ofte om fine ting. Der fann eg her om dagen dette herlige teknologisk-kunstnariske solgløttet frå kunstnaren/ingeniøren Natalie Jeremijenko. Sjå på dette og gled dykk.



Er det ikkje fantastisk? Dette er små ting. Det er underfundige og morosame kvardagsendringar som får konsekvensar i tankane til einskildpersonar på botnen av pyramiden, slik at dei kan spreie seg oppover. Det er fredelig og hyggelig og sant og vakkert.

Klart vi treng kunsten.

onsdag 2. februar 2011

Kattevask


 La meg få presentere tankane mine om ei sak som vedrører revolusjonen vår. Blant alle tiltak ein kan føreslå, som å skru av lyset i rom ein ikkje bruker, kjøre kollektivt eller bli vegetarianar, er dette kanskje eit av dei mest kontroversielle og revolusjonære forslaga. Nesten like kontroversielt som å skru av lyset i rom ein bruker.
 Grunnen til den store kontroversen er at forslaget går heilt på tvers av vår kulturs reinleikstyranni.
 Retorisk spørsmål: Kor reint treng eit menneske å vere?
 Oi, oi, oi, der fall det noen haker. La meg fullføre før du trampar vekk i sinne over eit slikt absurd brot på takt og tone.
  Dei som er ekspertar på miljø, seier så klart at vi må bruke mindre energi, også i form av varmvatn. Når det gjeld hygiene, hører vi så klart ikkje på miljøekspertar - vi hører på hygieneekspertar. Og kva seier dei? Dei seier at vi bruker for mykje såpe. Dei seier at det beste for huda er enkelt, reint vatn. Og at hyppig vasking fører til at kroppen skitnar seg til med vilje for å beskytte seg. Vaskar du håret kvar dag, startar hovudbotnen ei veritabel krigsrustning av feitt.
  I klartekst er mitt særs revolusjonære forslag: VASK DEG MINDRE!
  Du må så klart vaske deg. Vi vil ikkje lukte stygt og sjå ekle ut. Vask deg helst kvar dag. (Viss du ikkje allereie vaskar deg kvar dag: Begynn i morgon! Du vil bli forundra over korleis vennane dine brått rykkar ein meter nærmare.)
  Og så klart må ein dusje innimellom. Vi er ikkje Ludvig 16., heller. Men treng ein verkelig bruke 100 liter vatn i dusjen kvar dag? Så mykje tar nemlig ein femminutts dusj, ifølgje aftensposten.no.
  Eg vil derfor gjerne slå eit slag for den gammaldagse vaskemåten kattevask! Tapp deilig varmvatn i vasken om morgonen og vask deg med ein klut. Er du blant dei som blir så fort skitten at sveitten din etter tre timar utløysar røykvarslarane rundt deg, bør du så klart halde fram med å dusje (dusjar du ikkje, seier du? Begynn i morgon!)
  På ein kattevask bruker du 1 - éin - liter vatn. Du kuttar varmtvassforbruket ditt med 99%. Det er revolusjonært.
  Og sist, men ikkje minst: Kattevasken er ein klassisk good-guy-måte å vaske seg på. Frøken Honey i Matilda, for eksempel, vaskar seg sånn der ho bur i den vesle hytta si i skjul for tyranniske tante Trunchbull.
Og ho er jo både pen og snill (Frøken Honey, altså. Ikkje frøken Trunchbull. Ho er slem og stygg og luktar dessutan sikkert sveitt olympisk meister i kulestøt, enda ho altså sannsynligvis har ein dusj.)

  Nei til hygienetyranni, tørr hud og høge strømprisar! La kluten herje! Revolusjon, kameratar!